lørdag 17. desember 2011

OPPGAVE 7: MITT FAVORITTKUNSTVERK- ANALYSE

“FRIHETEN LEDER FOLKET”

Jeg har valgt å analysere maleriet “Friheten leder folket” (“La Liberté guidant le peuple”).  Den franske kunstneren heter Eugène Delacroix. Han ble sett på som en av de største kunstnerne fra den romantiske perioden som var på slutten av 1700-tallet og i den første halvdelen av 1800-tallet.
Kort om romantikkenRomantikken er en stilperiode som varte fra ca 1800 til 1850. På denne tiden ville kunstnerne ta avstand fra klassisismen og realismen og la vekt på følelser og fantasi. Uttrykket av det individuelle og det nasjonale var viktig. En av grunnene til romantikkens oppstandelse var mye på grunn av Napoleonskrigene. Nøkkelordene innen stilepoken er lengsel, sannhet, frihet og kjærlighet. Romantikken strebet etter den indre virkeligheten og spilte ofte på følelsene. Romantikerne lengtet ofte tilbake til tidligere tid og drømte og fantaserte om en annen verden. Middelalderen ble sett på som en mer interessant og utfordrende inspirasjonskilde enn antikken (som tidligere var inspirasjon for mange kunstnere).
Maleriet gir meg et sterkt inntrykk, og hver gang jeg hører om Den franske revolusjon tenker jeg på nettopp dette maleriet. Jeg er veldig imponert av kontrastene som Delacroix bruker og dessuten skaper han dramatikk i maleriet. Den andre grunnen til at jeg valgte akkurat dette maleriet er fordi Delacroixs metoder minner meg om det Caravaggio gjorde tidligere.  Caravaggio var en kunstner i barokken og han malte derfor dramatiske malerier. “Friheten leder folket” har de samme likhetene.
Eugène Delacroix ble født 17. april 1798i Saint-Maurice-en-Chalencon i Frankrike (død 13. august 1863). Da han var bare 16 år døde begge foreldrene hans. I 1816 begynte han på skolen som het L’école des Beaux-Arts og han ble tidlig inspirert av de fargerike maleriene til Peter Paul Rubens. I tiden etter fikk han stor suksess med sitt andre maleri “Massakren i Chios” (“Scènes des massacres de Scio”). I tillegg skal han senere også ha illustrert noen arbeider av William Shakespeare, Sir Walter Scott og Johann Wolfgang von Goethe.
 Eugène Delacroix er kjent for sin oppfatning av at maleriets sjel lå i fargene og at maleriet ble komponert ut fra grundige kunnskaper om farger.  Oljemaling skulle skape illusjon av overflate og stofflighet. Eugène skrev ned sine teorier og lagde en egen fargelære. Fargelæren bygget på hans analyser av fargens følelsesmessige betydning, den atmosfæriske innvirkningen på fargene, og hvordan fargene påvirket hverandre.
I tillegg til å være kunstner skrev Delacroix en dagbok gjennom mange år. Dagboken “Journal” har mange kunstnere, kunsthistorikere og kunstkritikere senere vært opptatt av.
Da Delacroix malte “Friheten leder folket” var han i en aktiv periode i sitt kunstneriske liv, dessuten regnes dette verket som et av hovedverkene fra den romantiske stilperioden.
Maleriet “Friheten leder folket” er opprinnelig et stående veggmaleri. Formatet er 2,60 x 3,25 meter. Det ble først offentlig vist i 1831. Da var maleriets historie og tema en brennende, aktuell debatt. Tidligere det samme året, den 28. juli 1830, begynte det opprør i Paris som varte i tre dager (Julirevolusjonen).  Da måtte kong Karl 10. gå fra tronen, og Ludvig Filip, borgerkongen, overtok kongemakten. Delacroix malte derfor det han så på som en kamp for frihet og skildret dette på den måten han opplevde det på. Først kjøpte myndighetene maleriet, men offentligheten mente at Delacroixs fremming av den frie idé var for overdådig, og maleriet ble derfor fjernet slik at ingen kunne beskue det i offentligheten. På grunn av Delacroixs kontakter i statsapparatet, fikk han senere av myndighetene i oppdrag å male flere vegg- og takmalerier til innkjøp av staten.
Etter revolusjonen i 1848 ble “Friheten leder folket” endelig utstilt av den nye presidenten Napoleon 3.
Maleriet har en trekantet komposisjon med klare forskjeller på forgrunn og bakgrunn. Maleriet har et ett-punkts perspektiv og det er i forgrunnen det meste av dramatikken skjer. Det er nettopp denne bevegelsen Delacroix har lagt vekt på. I maleriet har han brukt alle typer mennesker i samfunnet. Han malte borgere og arbeidere som kjempet i dette opprøret. 
Frihetsgudinnen skaper sentrum og toppen av trekantkomposisjonen i maleriet. Lyset Delacroix bruker skaper masse dramatikk og bevegelse. Det er frihetsgudinnen som har mest lys på seg og er derfor det vi først ser ved første øyekast. Likevel er det andre deler av maleriet som er opplyst på samme måte som denne kvinnen, kanskje for å forklare historien bak maleriet.  Kontrastene mellom de lyse partiene og de mørke (der det er skygge) skaper en interesse og en balanse i bildet. I opprøret er det mange mennesker som døde, og de havner derfor i skyggen av frihetsgudinnen. Hun står fram og nesten står på de døde menneskene for å kjempe for det hun tror på. 
Selv om kvinnen på bildet blir fremstått som en gudinne, har hun flere menneskelige egenskaper enn en gudinnes.  Huden hennes blir fremstilt på en glødende måte og selv om kjolen hennes er revnet og ødelagt i brystpartiet, bryr hun seg ikke.
Delacroixs korte og vibrerende strøk får frem illusjonen av stofflighet i klærne han maler og det ser nesten ut som ekte hud når han maler menneskekroppen. 
Fargebruken til Delacroix bringer frem optimistiske følelser. Det røde, som symboliserer lidenskap, står godt frem i maleriet. Denne lidenskapen som disse menneskene symboliserer blir speilet i fargene.  Den kalde og varme kontrasten er også god. Den blå og triste himmelen er en sterk kontrast til kampens hete, der de lyseste fargene er brukt. Den lysegule og hvite kjolen kvinnen bærer kan på en måte ses på som nøytral, for frihetsgudinnen er bare en vanlig kvinne som er med å kjempe for folket. Det røde båndet rundt midjen hennes kan symbolisere hennes lidenskap ovenfor opprøret i 1830.
Bruken av lys og skygge får frem det tredimensjonale uttrykket. Maleriet virker ikke flatt, men er derimot veldig fremtredende og man føler at man blir trukket inn i hendelsen.  Blikket til den unge gutten på frihetsgudinnens venstre side er rettet mot publikum og man blir dermed interessert i følelsene til denne lille gutten.

Delacroix var hele livet opptatt av den romantiske stilperioden. I løpet av livet sitt var han sterkt påvirket av Michelangelo og Rubens. Delacroixs bruk av farger skal senere ha imponert og inspirert impresjonistiske kunstnere. Maleriet henger i Musée du Louvre i Paris og er i dag verdensberømt og blir sett på som ett av de største verkene innen romantikken.

KILDER
Læreboka: Kunst og Formkultur Vg3 (s.156-157)

tirsdag 25. oktober 2011

Sammenligning av arkitektur: Norden og Europa på 1770-tallet

Bygningene i rokokkostilen i Europa er enklere enn dem som er i barokken. Det ble ofte brukt sneglehusornamenter på denne tiden som skulle pryde fasadene.
Det ble ikke lenger brukt søyler, pilastre og tempelgavler. Det ble lagt større vekt på det indre enn det ytre.  På slutten av 1700-tallet ville man gjenskape antikken (nyklassismen). Nyklassisimen er direkte inspirert av utgravningene av aksebyen Pompeii (utrgavingen skjedde i 1748). De fant da byggverk som var rett fra antikken, som ikke hadde gått gjennom barokken og renessansen.

I Norden kom ikke klassisimen før etter første verdenskrig. Da ble tre det viktigste byggematerialet. Det ble bygget slott inspirert av asiatene og afrikanerne i tillegg til store paleer og pavljonger. Noen bygninger som ble bygget i tre, kan man se tydelige forbilder i samtidens steinarkitektur. På slutten av 1700-tallet begynte folk å bruke takstein. Husene fikk panel utenpå de laftede veggene. Hoveddørene fikk vakre innramminger, og det var typisk med små knekkede ornamenter over søylekapitelene.

mandag 26. september 2011

Oppgave 3

Nøkkelord til kap. 1: Barokken i Europa ca 1600-1710

Første halvdel av 1600-tallet mye kriger og konflikter.  30-årskrigen. Jacques Callot (grafiker. Krigens store elendighet 1633). Katolske kirken var oppdragsgiveren på denne tiden.  Barokken: den italienske og den franske retningen.  Nederland og Frankrike i spissen.  Eneveldet oppstod. Francesco Borromini tegnet kirker i Italia.  I Italia var arven av romerne viktig. Giovanni Lorenzo Bernini tolket alle kunstarter (Petersplassen, hovedverk. Skulptur: tekstur. Apollon og Daphne). Barokken stor i Italia (kirkepolitikk og storhetstid). Caravaggio var dramatisk i sine malerier, ofte bibelske motiver.  Les Invalides- kirke.  Slottet i Versailles eid av Ludvig 14. Sentrale kunstnere i Frankrike: Poussin og Lorrain. Malte klassiske idealer. Poussin; mennesket og naturen i harmoni. Imprimitur= underlagsmaling.  Lorrain benyttet sentralperspektivet.  Begge to malte landskapsmalerier.  St. Pauls katedral i London var et hovedverk innen engelsk barokk. Christopher Wren. Nederlandsk maleri var ofte preget av skipsfart og blomsteroppsetninger. Peter Paul Rubens (veldig populær).  Selvportrettene kom frem i barokken.  Rembrandt blir regnet som den største nederlandske barokkmaleren. (Nattevakten, Dr. Tulp).  Jan Vermeer var en gåtefull person siden han sjeldent signerte sine verk.  Diego Velazquez er Spanias mest anerkjente malere (Las Meninas og Teppeveverne).  Kvinnelige barokkmalere: Louise Moillon, Clara Peeters, Judith Leyster og Maria van Oosterwyck.  Møbler ble mer dekorert i barokken. Innenfor tekstil ble billedvev mye brukt.  Teppesuiter er tepper som forteller en historie.  Strikkeplagg ble populære på 1600-tallet.  Kniplinger ble også mye brukt på klesdrakter.  Gaffelen og duken ble innført.  Cadenettes, to fletter som mennene hadde i håret. Parykken ble også populær.  Knapper ble brukt for å kneppe plagg, men også til dekorasjon.  Uniformer kom også til i første del av 1600-tallet.  Dette ble gjort for å holde styr på sine egne menn under kriger.