Oppgave 3

Nøkkelord til kap. 1: Barokken i Europa ca 1600-1710

Første halvdel av 1600-tallet mye kriger og konflikter.  30-årskrigen. Jacques Callot (grafiker. Krigens store elendighet 1633). Katolske kirken var oppdragsgiveren på denne tiden.  Barokken: den italienske og den franske retningen.  Nederland og Frankrike i spissen.  Eneveldet oppstod. Francesco Borromini tegnet kirker i Italia.  I Italia var arven av romerne viktig. Giovanni Lorenzo Bernini tolket alle kunstarter (Petersplassen, hovedverk. Skulptur: tekstur. Apollon og Daphne). Barokken stor i Italia (kirkepolitikk og storhetstid). Caravaggio var dramatisk i sine malerier, ofte bibelske motiver.  Les Invalides- kirke.  Slottet i Versailles eid av Ludvig 14. Sentrale kunstnere i Frankrike: Poussin og Lorrain. Malte klassiske idealer. Poussin; mennesket og naturen i harmoni. Imprimitur= underlagsmaling.  Lorrain benyttet sentralperspektivet.  Begge to malte landskapsmalerier.  St. Pauls katedral i London var et hovedverk innen engelsk barokk. Christopher Wren. Nederlandsk maleri var ofte preget av skipsfart og blomsteroppsetninger. Peter Paul Rubens (veldig populær).  Selvportrettene kom frem i barokken.  Rembrandt blir regnet som den største nederlandske barokkmaleren. (Nattevakten, Dr. Tulp).  Jan Vermeer var en gåtefull person siden han sjeldent signerte sine verk.  Diego Velazquez er Spanias mest anerkjente malere (Las Meninas og Teppeveverne).  Kvinnelige barokkmalere: Louise Moillon, Clara Peeters, Judith Leyster og Maria van Oosterwyck.  Møbler ble mer dekorert i barokken. Innenfor tekstil ble billedvev mye brukt.  Teppesuiter er tepper som forteller en historie.  Strikkeplagg ble populære på 1600-tallet.  Kniplinger ble også mye brukt på klesdrakter.  Gaffelen og duken ble innført.  Cadenettes, to fletter som mennene hadde i håret. Parykken ble også populær.  Knapper ble brukt for å kneppe plagg, men også til dekorasjon.  Uniformer kom også til i første del av 1600-tallet.  Dette ble gjort for å holde styr på sine egne menn under kriger.